Merking av KI-generert innhold: Når og hvordan

Artikkel 50 i EUs KI-forordning har gjeldt i EU siden 2. august 2026. Folk skal vite når de samhandler med en chatbot, og deepfakes skal merkes. KI-generert tekst om saker av allmenn interesse skal merkes når den ikke har vært gjennom menneskelig redaksjonell kontroll.

KI-forordningen gjelder i EU. Norge skal innføre den gjennom en egen KI-lov, som ikke er vedtatt ennå. Det er ikke riktig å si at disse kravene er lovpålagt i Norge i dag. Har dere virksomhet i EU, bør dere vurdere hva som gjelder for den konkrete publiseringen.

Åpenhet er også et praktisk spørsmål om forventninger. En kunde bør kunne forstå om et svar kommer fra et menneske eller en chatbot. Et bilde bør ikke skape et inntrykk av en virkelig hendelse når det i stedet er laget med KI. Les mer om KI-forordningen.

En opplysning om KI bør stå der kunden møter chatboten, ikke bare i en generell policy langt unna samtalen. Et konkret eksempel kan være «Du snakker med en KI-chatbot». Ordlyden bør passe tjenesten og ikke love at svarene alltid er riktige.

Gå gjennom både første visning og selve samtalen. Er opplysningen synlig på mobil? Forsvinner den når kunden åpner chatten? Kan utseendet eller navnet få folk til å tro at de snakker med et menneske? Disse spørsmålene er nyttige når dere vurderer hvor teksten skal stå.

Et chatbotikon er noe annet enn et merke for et KI-generert bilde. Ikke bruk et innholdsikon som om det automatisk forklarer en samtaletjeneste. La opplysningen si hva brukeren faktisk møter.

Se særlig på innhold som kan forveksles med virkelige personer eller hendelser. En realistisk KI-video av en person kan gi helt andre forventninger enn en tydelig tegnet illustrasjon. Deepfakes skal merkes etter åpenhetskravene i EU.

EU-kommisjonen publiserte 10. juni 2026 en frivillig praksiskode for merking av KI-generert innhold, med offisielle EU-ikoner. Ikonene skiller mellom KI-generert og KI-bearbeidet innhold. Velg formål og variant som passer bakgrunnen, slik at merket er lesbart og ikke sier noe annet enn dere mener.

Et praktisk eksempel: Dere lager en illustrasjon med KI til en artikkel. Vurder hva leseren kan tro at bildet viser, og plasser en tydelig merking ved bildet når dere beslutter å merke det. Et annet eksempel er et eksisterende foto som er bearbeidet med KI. Ikke kall det automatisk «KI-generert» hvis det dere vil opplyse om, er bearbeiding.

Gå også gjennom bilder som brukes flere steder. En merking som bare finnes i én bildetekst, kan forsvinne når bildet flyttes. Avklar hvem som sjekker dette før publisering.

KI-generert tekst om saker av allmenn interesse skal merkes i EU når den ikke har vært gjennom menneskelig redaksjonell kontroll. Det er derfor viktig å skille mellom et ukontrollert resultat og et utkast som et menneske faktisk har gjennomgått.

Redaksjonell kontroll bør være en konkret arbeidsoppgave i bedriften: hvem sjekker fakta, kilder og faglige vurderinger før teksten publiseres? Ikke behandle et raskt blikk på overskriften som dokumentasjon på at innholdet er kontrollert.

Dere kan også velge å være åpne om KI-bruk utover det konkrete tilfellet. Beskriv gjerne arbeidsmåten i en offentlig KI-erklæring. En generell erklæring erstatter likevel ikke en opplysning ved innholdet når det er der leseren trenger den.

Skanneren i KI policy generator forsøker ikke å avgjøre om tekst er KI-generert. Tekst og sidemerking vurderes og registreres manuelt. Det hindrer at en usikker automatisk gjetning blir presentert som et faktum.

C2PA og innholdslegitimasjon kan gi informasjon om et innholds opphav og bearbeiding gjennom metadata. Det er nyttig å skille denne informasjonen fra en synlig merking som publikum kan lese direkte.

Fravær av slike metadata betyr ikke i seg selv at et bilde ikke er laget med KI. Et funn av metadata bør heller ikke behandles som en fullstendig vurdering av innholdet. Se på opplysningene sammen med det dere vet om hvor filen kommer fra og hvordan den ble laget.

Skanneren kan finne C2PA-hint, men manifestet er ikke kryptografisk validert i denne kontrollen. Derfor er et slikt funn et forslag som dere må vurdere, ikke et ferdig bevis eller en automatisk beslutning om merking.

I KI policy generator kan dere skanne et registrert nettsted for chatbotkjennetegn og bildehint, blant annet metadata og filnavn. Skannerfunn er alltid forslag. Ingenting merkes automatisk.

En eier eller redaktør gjennomgår funnet og velger om det skal registreres og merkes, registreres uten merking med begrunnelse, eller avvises med begrunnelse. Dere kan også registrere KI-merking manuelt. Leser og plattformadmin har bare lesetilgang til dette innholdet.

Når dere velger merking, avklar hva merket skal beskrive og hvor det skal vises. Nettsidekoden kan vise godkjente merkinger på registrerte nettsteder når pakken gir tilgang. Kontroller resultatet på både lys og mørk bakgrunn, og på mobil.

Lag gjerne en enkel intern rutine: Den som publiserer, opplyser om hvordan innholdet er laget. Den som godkjenner, vurderer merking og plassering. Retningslinjer for KI-bruk og KI-kompetanse for ansatte gir et godt utgangspunkt for den samtalen. Start gratis og samle oversikten.